Denne uken har hysteriet rundt Christmas Banquet begynt her på Hillcrest. En etter en har jentene, både norske, amerikanske og koreanske, blitt spurt av forskjellige gutter, på kreative måter.
Ragnhild fikk bind for øynene en sein kveld, og ble ført ut på football-banen der Eli hadde skrevet “C B?” med lys.
Marte fikk slideshow og blomster av Brett, og Ida fikk en sti av lys i gymsalen som ledet til Tore og blomster.
To jenter så ut vinduet og så plutselig “C B?” stavet med dopapir på bakken. Martin laget film til Silje (http://www.youtube.com/watch?v=cGBifrbB6Zo), Steinar lærte Rachel norsk og sa plutselig “Vil du gå med meg på Christmas Banquet?”, Øystein lagde rebus til Talia, Jared hoppet ut av en boks, mens Frankie hoppet ut av et skap. Devon lagde en sang, mens Justin lagde et dikt. Andrew styrte en radiostyrt bil inn til Heather midt i kjemitimen, og alle koreanerne ga kaker med koreansk skrift på.
På tavlen i klasserommet til kjemilæreren vår blir alle parene skrevet opp. Den ble ganske full etterhvert.
Men så var det meg da… Aller helst ville jeg flydd Håvard bort her, så kunne han vært daten min. Men til slutt ordnet det seg for meg og. Først er dere nødt å klikke på denne linken: http://calleclown.wordpress.com/2009/11/07/cb/ Bla helt ned til bunnen av siden, for å få med dere alt.
Det var altså sånn det hele begynte en lørdagskveld. Marte måtte plutselig vise meg noe på Calle sin blogg.
Jeg ble selvfølgelig fryktelig gira.
Og på vei bort til skogen ved guttedormen var jeg veldig spent.
Der stod plutselig min gode venn Calle i et tre med både dress og gitar, og sang og spilte med sine musikalske talenter (litt internt…)
Jeg smeltet.
Jeg fikk snop som hang i treet, og en blomst som aldri dør, “akkurat som vennskapet vårt”, for å quote Calle.
Jeg måtte jo si ja.
Da ble Calle glad.
