På mandag hadde vi soccer banquet med fotballaget. Vi spiste kake og smoothie, og fikk utdelt priser. Veldig kjekt.
Rachel og Kassy.
Marte fikk “Comet award”, jeg fikk “all around MVP”. Vi var fornøyd!
Det var coach Mandy også.
Og Mandy jodlet for oss. Veldig spesielt.
Vi fotballjenter har bestemt oss for at selv om sesongen er slutt, vil vi fortsatt treffes innimellom. Derfor tok Rachel initiativ til smoothie-kveld, så på mandag var vi hos treneren vår og lagde smoothies, cookies, lekte og så film. Kjekke jenter!
Coach Mandy.
Diverse Halloween-bilder kommer forhåpentligvis i løpet av helgen!
Da var fotballsesongen over her i USA. Tre seire og resten tap, deriblant både 14-0, 10-0 og 9-0… Småflaut. Det flaueste av alt er at jeg ikke har klart å score et eneste mål. Det er egentlig mitt personlige nederlag. Men det går fint. Det har vært kjekt. Og nå skal det bli godt med litt roligere tider. Så får vi se da… Om det blir noe basket på meg etterhvert…
På fredag så jeg min første amerikanske fotballkamp noensinne. Og det var herlig. De spilte nasjonalsangen og greier. Amerikansk til tusen. Og vi vant til og med. Etterpå dro vi bort til Talya på bonfire og grillet marshmallows og laget smores. Nam.
Jeg har jogget. Som vanlig, kom den dårlige samvittigheten for lite trening og dårlig kosthold, som den alltid gjør i ferier. Jeg tok på meg pappa sin fantastiske pulsklokke (stilte inn alder, vekt, kjønn og greier), og løp. Eller det vil si, jeg gikk (fort!) og løp om hverandre. Da jeg la merke til at pulsen min nesten konstant lå på 90% av makspuls, fant jeg ut at det måtte være noe feil med klokken. Det var det altså ikke, jeg konkluderer med at jeg er i forferdelig dårlig form. Da jeg var kommet hjem igjen var jeg nærmere å kaste opp enn etter å ha tatt Nordlie-testen.
Peace.
Fyttikatta.
I går spilte jeg det som kanskje var min siste kamp i Fana Fotball. Det blir selvfølgelig mange fotballkamper i USA, men om jeg fortsetter å spille i Fana når jeg kommer hjem igjen, er veldig usikkert. Så i går spilte jeg altså kamp for Jenter Elite, mitt gamle lag. Det var siste kampen før sommeren, og den avgjorde om de rykket ned til 1. divisjon, eller fortsatte i eliteserien. Vi vant 2-0, og de blir i eliteserien. Jippi! Men det er altså litt vemodig. Å kanskje være ferdig med klubben jeg har tilbrakt de siste 5 1/2 årene i, på 4 forskjellige lag.
Junior-laget, som ligger suverent på toppen av tabellen, skulle i dag spille kamp igjen. Det ble spesielt, mildt sagt. Ikke nok med at mostanderne har meldt seg på med et 7′er-lag i en 11′er-serie, noe vi hadde klart å godta, men så klarer de faktisk å prestere å komme helt fra Foldnes (no offence, Sotra-peeps), til Nesttun, med bare 5 spillere (!). Vi var 14 stykker og hadde planer om å gjøre mange bytter. Sånn ble det også. Vi spilte altså 7 mot 5 på en 7′er-bane. Veldig seriøst.
Lisa var klar for kamp. Hun hadde nylig gått til innkjøp av en ryggstøtte.
Giret.
Rett før kampen kom Kristin på at hun var så sulten, at hvis hun ikke fikk noe mat så klarte hun ikke å spille. Hun fikk penger av treneren og kjøpte seg en pølse i kiosken.
Lisa la merke til at Kristin fikk pølse. Hun fikk akutt vondt i foten, og la seg ned på bakken.
Happy faces på sidelinjen.
Og happy face på banen.
Resultat, sier du? 51-0. Sick. Jeg scoret 4 mål, og er fornøyd med det, selv om opptil flere spillere scoret rundt 10. Igjen, 51-0. Tror dere det har skjedd før noen gang på denne jorden?
Barcelona vant altså fortjent 2-0 i går, og det var bra. Cred til Kristian som tippet at Eto’o skulle score første målet (noe han altså gjorde for de som syns det var vanskelig å skjønne). Skuffende at det ikke ble en mer underholdende kamp enn det ble, for det var egentlig en ganske kjedelig kamp. Ulikt United å gi opp så lett… Så det var litt kjipt. Men men, Barca vant, jeg er happy.
I dag, 27. mai 2009, er dagen. Og selv om mange nå tror jeg kanskje viser til det faktum at årets USA-klasse kommer hjem for godt på denne dagen, så er det faktisk ikke det jeg mener (selv om jeg syns det også er veldig flott). Jeg sikter til Champions League-finalen som går av stabelen i dag. Vi har fulgt med helt fra gruppespillet, og er nå kommet til veiens ende. Det skal avgjøres, en gang for alle. Barca vs. Man. U. Messi vs. Ronaldo. Skal det bli de regjerende mestrene, Manchester United, eller nykommer, men likevel ikke nykommer, Barcelona som går av med seieren?
Jeg gleder meg. Sett bortifra at jeg skal sitte i Barca-drakten min i en sofa med bare Manchester-fans, tror jeg dette blir en bra kveld. Det eneste som bekymrer meg, er hvor dårlig stemning det kommer til å bli i dette Manchester-pregede rommet dersom Barcelona vinner. Dere skjønner det, det er tydeligvis så mye følelser i dette her! Personlig, klarer jeg å legge det bak meg dersom Barcelona, mot formodning, skulle tape denne finalen, men hvis Manchester taper…DA er det krise for gutta. Jeg kjenner jeg er litt redd.
Go Barca.
I går spilte jeg kamp med junior-laget. På grus. Jeg har ikke spilt på grus på tusen år, og har derfor ikke grussko som er brukelige. Derfor ble det copaene, som vanligvis ser sånn her ut:
Og sånn her så de ut etterpå, mine stakkars, fine copa mundial:
Vi vant forresten 6-2, så det var egentlig verdt det.
